 |
|
|
|
| |
| Kommentar: |
|
TILBAKE TIL.....KOMMENTARER
SISTE NYTT...INNENRIKS
UTENRIKS
|
Svar til Sverre Holm
NRK svarer på kritikken fra professor Sverre Holm ved Universitetet i Oslo
Kommentar skrevet av Oddvar Kirkbakk, sendesjef i NRK
|  |
|
KOMMENTAR - 28.03.07 - REDAKSJONEN
UiO har i sin rapport fremvist målinger av kodere som kom på markedet før februar 1997. NRK har satt fokus på følgende formulering om kodere i UiO-rapporten
”De har ikke endret seg mye da ulempen med standardisering jo nettopp er at utviklingen stoppes”.
Av dette kan man slutte at de fremviste målinger i følge UiO, er noenlunde representative for dagens DAB-kvalitet.
Dr. Soulodre, som er en prisbelønnet spesialist på området, har i 2004 deltatt i sammenlignende målinger av eldre og nyere kodere og han konkluderer følgende som er i motstrid med UiO:
The two new coders offer significantly better perceived audio quality at all bitrates tested.
The results of the study indicate that the new implementations of the Layer II coder offer the possibility to improve subjective performence while reducing bitrate.
The reduction in bitrate would make additional capacity available in the DAB multiplex to accommodate additional services.
Det er dette som er sakens kjerne. At de målinger UiO fremviser i tillegg til å være gamle, også gjelder lydmateriale som er mindre representativt, og til dels ikke forekommer i kringkasting, gjør ikke saken bedre. Som bakgrunn for Soulodres konklusjon, kan vi nedenfor se detaljer fra hans sammenstilling av nye og gamle kodere. Her sammenlignes kodere som var i bruk i 2004 (current) ved 160 kbps med 2 nyere kodere ved bruk av lavere bitrater (128 kbps).
De fire eksemplene til venstre gjelder klassiske instrumenter, så følger fire musikk-klipp med artister. Målingene er basert på utvalgt lydmateriale som er kritisk ved koding og typisk for kringkasting. I tillegg kommer mann- og kvinnestemme til høyre.
Man kan her se at beste koder i dag gir lik eller betydelig bedre kvalitet i 9 av 10 eksempler. Dette gjelder selv når laveste bitrate (128kbps) i ny koder sammenlignes med høyere (160kbps) i eldre koder. Man kan også se at det generelt sett i disse målingene er det mest kompliserte lydmaterialet som viser de største forbedringene, for eksempel klokkespill.
Ved bruk av lik bitrate for ny og gammel koder, hadde de reelle forbedringene fremstått enda tydeligere og vært langt større. Vi syns jo at det er merkelig at UiO ikke kan innse at kodere har vært gjenstand for vesentlige forbedringer, men vi kan jo la lesere som er interessert i temaet selv bedømme ut fra de vitenskapelige målingene ovenfor. NRK støtter fortsatt Dr. Gilbert Soulodre.
Oddvar Kirkbakk
Sendesjef, NRK
RED.ANM: Ettter ønske fra forfatter er kommentaren oppdatert med ytterlige sitater fra Dr. Soulodre
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
