Da jeg var liten pleide jeg å sitte foran den lille reiseradioen hjemme på barnerommet og lytte. Plutselig en dag oppdaget jeg noe fantastisk. Det var ny musikk og spennende korte "sanger" som fortalte hvilken radiostasjon jeg hørte på. Menneskene som pratet var hyggelige, varme, morsomme og frekke, men ikke for frekke, husker jeg at jeg tenkte..
De hadde spennende konkurranser og de pratet med alle slags mennesker. Taxisjåfører, damen i butikken på hjørnet, noen som ringte inn for å svare på rare spørsmål, ja, de pratet med helt vanlige folk. Dette fasinerte meg veldig, tenk om de hadde pratet med meg?! Og det gjorde de jo faktisk, ikke med meg, men til meg. De fortalte meg historier, ga meg gode råd og dro meg inn i den lille reiseradioen som sto i vinduskarmen med knekt antenne .
Det var nemlig kun der , i vinduskarmen at jeg fikk den inn, radiostasjonen som våget å tenke annerledes og som ikke lot seg styre av gode gamle NRK. Det var noe nytt, noe litt ulovlig, det var spennende og det fikk meg til å bestemme meg for hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Jeg skulle bli en sånn som satt og pratet med folk, en som fortalte rare historier, en som gjorde andre glade og som trøstet når noen trengte det.
Jeg ville være som dem, jeg ville flytte inn i den lille reiseradioen og jobbe for knapper og glansbilder jeg også, bare jeg fikk lov til å være en del av dette fantastiske jeg var vitne til kveld etter kveld hjemme på barnerommet..
Som 16 åring datt jeg inn døra hos en annen radiostasjon, et sted hvor ambisjonene og ønskene om suksess var minst like store, alle ville bli som den "store" stasjonen i Oslo!
En lang radiohistorie kortes ned til et av de stolteste øyeblikkene i min 19 årige karriere. Jeg var så nervøs at jeg knapt fikk puste da jeg parkerte den rustne Granadaen utenfor studioene til radiostasjonen jeg hadde fulgt i årevis hjemme på den lille reiseradioen min. Det var med en stolthet og ydmykhet jeg lukket opp døra og gikk inn i lokalene til Radio1 i Oslo for første gang. Jeg skulle få gjøre det jeg hadde ønsket så lenge, å få jobbe i denne fantastiske stasjonen med de hyggelige programlederne og den beste musikken, endelig var jeg der! Å møte Bjørn Faarlund, Rune Dahl, Lars Eikanger var utrolig stort for en landsens jente som meg. Der var de, heltene mine, rett foran meg, i levende live, jeg trodde jeg drømte..
Å være en del av Radio1s historie er stort, så ufattelig stort og nå også så uendelig trist.. Menneskene som brant, og fortsatt brenner, for denne fantastiske radiostasjonen har vært med på å skape norsk radiohistorie. Det var de som jobbet for pizza og Cola for at du skulle våkne til en ny dag med fantastisk musikk og programledere som ga alt av seg selv. Det var de som viste oss hvordan det skulle gjøres og det var de som skjønte at radio var så mye mer enn det vi hadde hørt fra før. Ja, Radio1 er norges eldste nærradio, men det er også en av landets eldste opplæringsanstalter for unge og håpefulle journalister. Mange av oss ser du på TV og hører på radio den dag i dag.
Etter 19 år i radiobransjen har jeg vært med på en bølgedal eller to. Jeg har vært med på å starte opp og legge ned, vinne og tape, juble og gråte, men aldri i løpet av alle disse årene har jeg følt noe mer urettferdig enn det som skjer nå. Hvordan kan man fjerne 25 år med radiohistorie med et pennestrøk? Hvorfor? Er det politikk? Er det noe som ligger over oss vanlige dødeliges forståelse av fornuft? Jeg har så mange spørsmål, og jeg klarer ikke å finne et eneste fornuftig svar..
Kjære lytter, du som har vært med de 25 årene vi har vært der for deg, blir du med videre? Hjelp oss med å redde Radio1, vil du det? Det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på radio1.no og vise at du bryr deg. Vi setter mer pris på det enn du aner..
Hvis det finnes rettferdighet kan du skru på radioen din 1.1.2009 og møte de du kjenner så godt, de ønsker seg nemlig mer enn noe annet å få si:
"God morgen og velkommen til et nytt år med Radio1 !"
Radionytt.no samler ikke inn informasjon, med unntak av nyhetsbrev som krever aktiv innmelding, se nedenfor. Radionytt.no bruker
imidlertid tredjeparts annonsører som kan legge igjen en cookie på din datamaskin. Vi har bevisst valgt bort personifisert reklame. Kontakt
