Av Richard Mazeret, Managing Director Scandinavia, NRJ
Det har stormet i radiobransjen de siste fire ukene etter at lokalradiokonsesjonene ble tildelt for syv nye år, og flere aktører har kommet med påstander som berører de nye konsesjonene til Radio ENERGY i de fire største byene. Vi har forståelse for at det faller enkelte tøffe utsagn i kampens hete, men føler behov for å korrigere enkelte av dem.
NRJ Norge har ti års erfaring med radiovirksomhet i Norge, gjennom radiokanalene ENERGY og Klem FM. Vi har opplevd den ferske tildelingen av konsesjoner på godt og vondt, og har stor sympati med dagens aktører som ikke nådde frem i konkurransen. Vår egen Klem FM, en av de største radiostasjonene blant voksne radiolyttere i hovedstaden, er blant disse. Vi må med tungt hjerte legge ned en stasjon som står for cirka 20 prosent av våre lyttere og omsetning.
La oss først skru tiden tilbake til mai 2007. Hele lokalradiobransjen er samlet i Kristiansand på landsmøtet i Norsk Lokalradioforbund, og Medietilsynet legger frem sitt første utkast til nye spilleregler for en ny konsesjonsperiode. Tilsynet legger stor vekt på den såkalte Ekom-loven, en tilpasning til EU-regelverket som likestiller gamle og nye aktører. Snart skal søkerne på nye konsesjoner dessuten angi en bestemt mengde med lokalt innhold.
I månedene som følger, ytrer noen aktører seg gjennom høringsrunder. NRJ og enkelte andre lokalradioer reagerer på at kontinuitet ikke blir tillagt betydning.
I november 2007 fremla Medietilsynet utlysningsteksten, der det fremgikk klart og tydelig at mengden lokalt innhold og en forsvarlig økonomisk plan ville være de viktigste faktorene for hvem som fikk konsesjon.
Spenningen ble utløst i begynnelsen av juni. Et begrenset antall konsesjoner ble fordelt blant et stort antall søkere. I de store byene var det en hard kamp om de mest attraktive sendernettene, såkalte «24/7-frekvenser», med rett og plikt til døgnkontinuerlig drift. I det nye, utvidede konsesjonsområdet Stor-Oslo var det for eksempel ni søkere på to slike 24/7-frekvenser. Da var det ikke vanskelig å forstå at det ville bli noen tapere. Det er lov til å stille spørsmål ved forutsetningene for de vedtak som er truffet, men i ærlighetens navn har bransjen lenge visst om dem.
Enkelte aktører, som Radio 1s eier, tyskeide SBS, stiller spørsmål ved realismen i enkelte søknader, og viser blant annet til NRJs søknader i de store byene.
Hva er realistisk? I Stor-Oslo er det kjent at NRJ har budt 11 halvtimer med lokalt innhold, mens Radio 1 bød 10 halvtimer, og tapte dermed med knappest mulig margin. I Trondheim er det omvendt: Der har SBS budt 10 halvtimer, og NRJ 9 halvtimer. På Nesodden har SBS budt 5 halvtimer med lokalt innhold på en konsesjon med begrenset sendetid (fra klokken 06.00 til 18.00) i et vesentlig mindre dekningsområde enn Oslo, og vant konsesjonen.
Adm. direktør Bente Klemetsdal i SBS sier til Aftenposten den 3. juni: «Jeg er kritisk til realismen i de andre søknadene. Vi har i det minste forsøkt å levere realistiske, gjennomførbare søknader.» Er SBS kvalifisert til å vurdere hvilke søknader som er realistiske? Er 5 halvtimer med lokalt innhold fra Nesodden mer realistisk enn 11 halvtimer fra Stor-Oslo? Er 11 halvtimer urealistisk, mens 10 halvtimer er realistisk?
SBS har sendt radio i Norge i fire år etter at de kjøpte opp Radio 1. Nå har de fått to konsesjoner i Oslo-området, to i Bergens-området, to i Trondheim og én i Stavanger. Mens aktører som NRJ og SBS har fått fornyet tillit i flere områder, er enkelte aktører visket helt bort fra radiolandskapet: Radio Tango og Radio Oslo i hovedstaden, Radio Kristiansand, Radio Adressa i Trondheim og Kystradioen i Bergen, for å nevne noen. Dette er de virkelige taperne.
I et innlegg i DN 19. juni skriver Adresseavisens konsernsjef Per Axel Koch: «Mediepolitisk står det ikke til troende at konkurransen med NRKs distriktssendinger best kan ivaretas av to radiostasjoner som fjernstyres fra Oslo, og som har franske og danske eiere.»
De nye radiokonsesjonene forutsetter et helt nytt radiolandskap fra nyttår. NRJ har lovet et større omfang av lokalt innhold enn Adresseavisen, og vi har lagt til grunn et nytt lokalt studio. Det har ikke Koch fått med seg.
Flere aktører har kritisert tildelingsprosessen, men ingen har lagt frem et bedre alternativ. Auksjoner av konsesjoner, som i Sverige og Danmark, har vi dårlige erfaringer med. Rene skjønnhetskonkurranser, basert på fagre programløfter, har heller ikke vært en suksess (Kanal 24).
Områdeleder Gudmund Guthus i Medietilsynet skriver i et avisinnlegg i DN den 16. juni at «de nye konsesjonsvilkårene er svært enkle og lett forståelige, noe som beviser seg selv gjennom de gode og korrekte søknadene Medietilsynet har fått fra både eksisterende og nye konsesjonssøkerne.»
Det bør være opp til myndighetene å vurdere, og deretter markedet å vise, hva som er realistisk. Fasiten kjenner vi først når neste konsesjonsperiode har fått virke en stund. NRJ har fått konsesjon på bakgrunn av gode programideer og realistiske bud på lokalt innhold.
Radionytt.no samler ikke inn informasjon, med unntak av nyhetsbrev som krever aktiv innmelding, se nedenfor. Radionytt.no bruker
imidlertid tredjeparts annonsører som kan legge igjen en cookie på din datamaskin. Vi har bevisst valgt bort personifisert reklame. Kontakt
