Den 25. november 2008 valgte Kultur- og kirkedepartementet (KKD) å oppheve Medietilsynets vedtak om tildeling av lokalradiokonsesjoner i 20 av de mest sentrale områdene i landet, og utlyser til sammen 28 konsesjoner på nytt.
Vedtaket etterlater en rekke ubesvarte spørsmål og utfordringer for alle søkerne, samt stor grad av usikkerhet knyttet til en ny søknadsprosess. Vi mener at kultur- og kirkeminister Trond Giske må avklare syv spørsmål knyttet til prosessen.
NRJ Norge AS (NRJ) eier og driver to av Norges mest populære radiostasjoner, Radio ENERGY og Klem FM. Den 22. januar 2008 leverte NRJ inn til sammen 17 søknader om konsesjon for Radio Energy og 10 søknader om konsesjon for Klem FM. Den 2. juni 2008 ble NRJ Norge tildelt fire konsesjoner for Radio Energy, og ingen konsesjoner for Klem FM.
1. Hvorfor blir en ny konsesjonsutlysning i 20 områder begrunnet med uklarhet rundt reprisesendinger, når dette kun var et underordnet tema i én enkelt klagesak i Trondheim?
Vedtaket fra KKD datert 26. november 2008 henviser i hovedsak til en påstått uklarhet om reprisesendinger kan medregnes som lokalt innhold. Ut fra søknader og innleverte klager på tildeling vet vi at dette kun har vært et tema i forbindelse med Adresseavisens innvendinger mot at Studentradioen i Trondheim ble tildelt konsesjon. NRJ mener at en misforståelse hos Adresseavisen ikke burde få en dramatisk innvirkning på 28 konsesjoner i 20 ulike områder.
Adresseavisen har dessuten, som eneste søker (etter det vi kjenner til), inngitt bud på lokalt innhold kun for sendetidsperioden 0600-1900, i stedet for å gi bud på hele døgnet, slik de øvrige aktørene har gjort, og dermed tapt. Det er urimelig at Adresseavisens misforståelser og dårlige forarbeid skal ramme en lang rekke ”uskyldige” søkere.
2. Hvorfor skal ikke reprisesendinger telle som lokalt innhold, når dette har vært en betydelig del av programtilbudet for riks- og lokalradio i alle år?
KKD og Medietilsynet la til grunn en liberal tolkning av kriteriet lokalt innhold i forkant av første konsesjonsutlysing, og begrunnelsen var at kravene ikke skulle påvirke redaktørens redaksjonelle uavhengighet. Blant annet er det en kjensgjerning at nyhetsmeldinger blir gjentatt flere ganger daglig i alle radiokanaler, og det samme er ofte tilfelle for reportasjer og andre programinnslag. Den mest nærliggende bransjeforståelse er at repriser er en naturlig del av radioinnhold og ved KKDs tildeling av konsesjoner til P4 og Kanal 24 har omfanget av reprisesendinger for øvrig aldri vært et tema. Myndighetene må se isolert på den mengde av redaksjonelt, lokalt innhold som blir avspilt, uavhengig av om dette er reprise eller ikke. Myndighetene skal ikke gripe inn i redaksjonelle anliggender, herunder reprisesendinger.
3. Hvorfor mener KKD at definisjonen av søknadskriteriet "lokalt innhold" er uklart når alle de toneangivende søkerne i de store byene har levert relativt like bud på mengde av lokalt innhold?
Da konsesjonene ble tildelt av Medietilsynet i juni 2008, førte det til at enkelte etablerte radiostasjoner mistet konsesjonen da de bød for lite lokalt innhold. Et innblikk i de ulike søknadene viser at flere aktører tapte med minst mulig margin. I Stor-Oslo, for eksempel, bød SBS Radio 10 halvtimer i søknaden for Radio 1, og tapte. NRJ bød 11 halvtimer, og vant. Det virker som om KKD har sett bort fra at søkerne åpenbart har forstått begrepet ”lokalt innhold” likt.
4. Hvorfor mener KKD at Medietilsynet har vært uklar om begrepet "lokalt innhold" når definisjonen av dette var kjent for KKD helt fra høringsrunden før utlysing, og presisert på Medietilsynets hjemmesider før søknadsfristen den 22. januar 2008?
Definisjonen av lokalt innhold ble foreslått av Medietilsynet i høringen før konsesjonsutlysingen, uten at KKD har funnet grunn til at denne skulle endres. Senere ble definisjonen presisert med flere eksempler av Medietilsynet før søknadsfristen, uten at repriser var et tema. Den mest nærliggende bransjeforståelse er at repriser er en naturlig del av radioinnhold og KKD burde derfor sagt fra til Medietilsynet om man hadde en annen oppfatning. NRJ mener det er naturlig at myndighetene har fått enkelte henvendelser om bruken av et avgjørende kriterium i en søknadsprosess, men siden svarene fra Medietilsynet ikke gjorde annet enn å bekrefte vanlig bransjeforståelse, er det vanskelig å forstå de konsekvenser dette har fått.
5. Hvordan kan definisjonen av ”lokalt innhold” være avklart i 127 områder, men ikke i 20 andre områder?
Som et eksempel, er to av de viktigste konsesjonsområdene knyttet til lyttermarkedet i og rundt Oslo i den kommende søknadsrunden behandlet ulikt: området Nesodden er utlyst på nytt, men ikke Asker & Bærum. Situasjonen er nå at det kan foreligge feil i Asker & Bærum, ved at de som har fått tildelt konsesjon kan ha inkludert repriser i sine tilbud, uten at dette blir vurdert på nytt. Det er vanskelig å forstå hvorfor konklusjonen om en ny utlysning er avhengig av om det er inngitt klager eller ikke. Feil er feil. Dette gjelder desto mer siden den angivelige feil ikke er påberopt i noen andre klager enn Adresseavisens.
6. Hvordan kan myndighetene operere med to ulike regimer på samme type konsesjoner?
I første søknadsrunde ble samtlige søkere stilt ovenfor samme rammevilkår og budregler knyttet til kriteriet lokalt innhold. KKD har nå bedt Medietilsynet om å endre kriteriet lokalt innhold før en ny utlysing. Resultatet vil bli at vinnere av konsesjoner i områder som Oslo og Asker & Bærum er stilt overfor ulike krav til lokalt innhold i hele neste konsesjonsperiode. Dette medfører ulike konkurransevilkår og betyr en usaklig forskjellsbehandling. Var ikke et av poengene når nye konsesjoner skulle deles ut at aktørene skulle få tilnærmet like konkurransevilkår? Eller mener KKD at de aktørene som nå er tildelt konsesjon (i for eksempel Asker & Bærum) skal forholde seg til en ny definisjon av ”lokalt innhold”, når søkere kan ha lagt inn bud under andre forutsetninger?
7. Hvordan kan en ny søknadsrunde bli rettferdig når detaljene i alle tidligere bud er gjort offentlige?
Det avgjørende søknadskriteriet for å bli tildelt konsesjon har vært omfanget av lokalt innhold, målt i halvtimes intervaller i løpet av en gjennomsnittsdag. Disse budene er blitt offentliggjort av Medietilsynet, og er av vesentlig interesse for både vinnere og tapere av konsesjoner fra første søknadsrunde – og for eventuelle nye søkere. NRJ mener at innsikten i budene medfører en overhengende fare for overbud i neste runde for å sikre seg ny konsesjon.
Det er grunn til å anta at de fleste søkere har inngitt bud på det maksimale av ”lokalt innhold” som den enkelte radioen kan sende for å få konsesjon. Det skaper da en ulik konkurransesituasjon når budgivere i en ny runde har fullt innsyn i tidligere bud. Dette gir ikke nødvendig trygghet for en korrekt og rettferdig prosess.
Radionytt.no samler ikke inn informasjon, med unntak av nyhetsbrev som krever aktiv innmelding, se nedenfor. Radionytt.no bruker
imidlertid tredjeparts annonsører som kan legge igjen en cookie på din datamaskin. Vi har bevisst valgt bort personifisert reklame. Kontakt
