SDet er alltid en glede å få være tilstede ved et jubileum. Denne gangen er det ekstra gledelig, for det er så mange som enda lever i beste velgående.
30 år er vel ingen alder vil noen si, - men det har ikke vært noen selvfølge at så mange skulle bli med helt hit.
NLR er faktisk stolte av å, - på en måte, være tilstede. I en lokalradioverden med 130 lokalradiostasjoner på medlemslisten, stasjoner som vokser og lever bedre og bedre for hver dag, så føler vi også ansvar og tillit ved å bidra til vekst og samhold.
Det var bare 39 sendetillatelser som ble gitt av Kulturdepartementet den 16. desember i 1981.
I løpet av julehelgen og inn på nyåret i 1982 var det sporadiske forsøk men det var først fra den 7. februar fra Mjøsradioen
(ved pinsemenighetens folkehøgskole Hedmarkstoppen på Hamar),
at det er registret det som kalles regulære sendinger.
Så var det faktisk Oslo-studentene som startet sin Radio Nova den 14. mars,
Så kom Korgen to dager etterpå, den 19. mars, med sin legendariske ”Korgen-modell” som har ligget til grunn for drift for å kunne etablere den ytringsadgang og det mangfold vi har i eteren i Norge i dag.
Det kan også nevenes at Radio Ung i Oslo fortsatt er i drift, men under en annen fane. De startet opp 30. april i 1982.
Det er en glede å kunne konstatere at alle disse stasjonene fortsatt er i drift.
Først tre år etterpå, den 1. september 1984, startet mange nærradioer opp etter å ha fått tillatelse til begrenset kringkasting av Kulturdepartementet.
Utover høsten og vinteren dette året ble det gitt nesten 200 konsesjoner, og i midten av første konsesjonsperiode var det til sammen 426 konsesjonærer. I dag er det rundt 250, hvorav 200 konsesjoner er i regulær drift.
30 ÅR ER ABSOLUTT VERDT EN FEIRING
Selv om har det gått 30 år, og man har kommet over tenårene og føler seg litt voksen, så øker kravene til oss som kringkastere. Styrking av økonomi og samarbeid blir viktigere og viktigere for å kunne holde hjulene i gang.
Lokalradioforbundet startet sin virksomhet allerede i 1984. Forbundet, som den gang het Fellesutvalget for norske nærradiostasjoner hadde som første oppdrag (etter stiftelsesmøtet på Vollen i Asker i februar 1984) å arbeide frem et avtaleverk som kunne ivareta opphavsrettighetskravet til norske og utenlandske komponister og arrangører.
TONO ville ha penger for at vi spilte musikk, - og det vil de fortsatt.
Senere kom også en annen organisasjon og krevde penger. Det var musikernes og artistenes organisasjon GRAMO som, med rette, ville ha betalt for at nærradioene brukte deres åndsverk.
Senere skriftet Fellesutvalget navn til Norsk Nærradioforbund og i 1996 ble det til Norsk Lokalradioforbund.
Mange stasjoner har vært medlemmer i hele sin driftsperiode. Svært mange medarbeidere har bidratt til mangfold og ivaretagelse av språk og dialekt. Det hersker ingen tvil om at lokalradioene har levert hva de har lovet i tillegg til å ha rekruttert til rikskringkasterne kanskje mer enn forventet.
Nærradio-Norge fikk en kraftig smell i 1993 da NRK PeTre og P4 Radio Hele Norge startet sine sendinger i september og oktober.
Lyttertallene dalte drastisk fra rundt 24-25 % til under 10 %. Einar Førde var i ”tre kanalar” og kampen om reklamekronene var i gang.
NRK hadde mistet mange lyttere på veien fra nærradioens vugge, lyttere de gjerne ville ha igjen med et bredere tilbud. P4 kom på banen og fikk samme nyhetens interesse som nærradioen, og alle skulle spise av samme kaken.
Så fikk vi enda en ny ufordring da en riksdekkende kommersiell reklamefinansiert radiokanal, Kanal 24, dagens Radio Norge, ble etablert. Uten å være lei, så må vi si at vi ikke merket noe særlig til det, men vi skal jo konsentrere oss om det vi er best på: Å VÆRE LOKAL.
Det er svært få som har blitt rike av å drive lokalradio, men de finnes. Men de fleste har vel fra tid til annen spurt seg selv om hvorfor i all verden man holder på med dette.
Men gløden og den nære kontakten med lytteren, det man lærer om seg selv og andre, ikke minst den sosiale faktoren rundt vår virksomhet, - er uten tvil i alle fall en del av svaret.
Tilbake til dagens virkelighet.
En lokalradio er talerøret for mange. Ytringsadgang og mangfold er stikkord,
og noen steder så har foreningsliv, næringsliv og forvaltning også fått opp øynene for de muligheter de har til å komme ut til sine målgrupper med sine budskap.
Med en lytteroppslutning på hele 14 % på landsbasis og langt høyere enkelte steder, skal det ildsjeler til for å holde butikken i gang.
Lokalradioen er fortsatt et stebarn i mediemangfoldet. Mens lokalavisene, som gjerne kommer ut kanskje en eller to ganger i uka, får statlig støtte, såkalt Pressestøtte, får lokalradioene ikke noe.
Ikke får Lokalradioen distribusjonsstøtte eller momsfritak heller!
Selv om man er til stede hos samme målgruppe ofte 24 timer i døgnet hele uka.
Radioen finner man i dag på mange plattformer. Ny teknologi svekker ikke radioen som medium. En undersøkelse viser at nordmenn konsumerer radio via flere plattformer og i større omfang en hva man tidligere har trodd. PC, mobil, DAB, MP3 og TV brukes til å høre på radio enten det gjelder direkte sendinger eller radioprogrammer i opptak.
Vi ser etter 30 år at radioen som medium er sterkere enn noensinne med sin tilgjengelighet og lytterkontakt. Dette blir en utfordring i nye 30 år.
Dette innlegget er skrevet av Erik Fagernæs, daglig leder i Norsk lokalradiofobund
Radionytt.no samler ikke inn informasjon, med unntak av nyhetsbrev som krever aktiv innmelding, se nedenfor. Radionytt.no bruker
imidlertid tredjeparts annonsører som kan legge igjen en cookie på din datamaskin. Vi har bevisst valgt bort personifisert reklame. Kontakt
