Kanalsjefen i NRK P1 fikk anledning til å skryte av egen kanal i et større oppslag i Adresseavisen. Men han ville først rope et hurra for hele radiobransjen:
- Jeg har egentlig lyst å klappe for hele radiobransjen nå på tampen av 2020, sier Bjørn Tore Grøtte. Han er spesiellt fornøyd med at NRK P1 har klart seg svært godt med nytt sendeskjema, i et år som krever sitt også av allmennkringkasteren.
- Det har vært et trasig og vanskelig år for hele folket. Men også for gode kolleger som har strevd for å få endene til å møtes, for nyhetsfolk som har sendt Dagsnytt fra under ei trapp hjemme. For mellomledere på hjemmekontor, eller kanskje mest for familiene til mellomledere som har måttet være hjemme. Eller kreative sjeler som har prøvd å mumle på lufta med munnbind. Men radioen har levert som rakkern! Folk har kasta seg rundt, vært ivrige og dyktige, og lytterne har vist at radio, det trenger vi. Radio er lyden av livet! Jeg kan si det, uten å få buksevann av Kenneth i P4?, spør Grøtte.
Korona ga høy radiolytting
Radiolyttingen har vært høy gjennom koronakrisa. Etter en dupp rundt nedstengninga i mars, så har tallene gått gradvis opp igjen. På hverdager er det ofte mer enn 3 millioner lyttere som fanges opp av PPM-målerne. Og aller størst er NRK P1. På hverdager i høst er det flere som hører på P1 enn på samme tid i fjor. Det på en kanal som sjøsatte et nytt sendeskjema, hvor mange lyttere måtte ta farvel med kjente program som Her og Nå og Norgesglasset.
- Jeg sa til Adresseavisen at jeg har full forståelse for at mange blir grinete når de mister favorittprogrammet sitt. Det ville jeg og blitt. Samtidig er det viktig at en kanal som NRK P1 må utvikle seg i takt med folket. Skal vi være like viktige i framtida, som vi har vært, så må vi være relevant i livet til hvermannsen nå - og framover. Derfor må vi tørre å endre oss. Selv om det var fabelaktige program som takket av.
NRK P1 har som mål å være største kanal, og skal være relevant for hele den voksne befolkningen. Kanalen har distriktsendinger i primetime seks timer hver dag. Sammen med Nitimen er det nyvinninger som «Landsmøte» nyhetsprogrammet «Dagens» og «HC og Andrea» som utgjør hverdagsskjemaet.
- Jeg er mektig imponert over jobben radiofolket i NRK P1 har lagt ned. Det er langt over hva man kan forvente, sier Grøtte.
- Spesielt synes jeg det er godt å se at programmene er kjappe til å snu seg rundt, snakke om det som er viktig for lytteren der og da, sørge for skikkelige oppdateringer, samtidig som vi klarer å underholde.
Godt selskap med NRK P1
NRK P1 har som internt slagord at de ønsker å være «godt selskap». Samtidig har kanalen som største kanal et spesielt ansvar for beredskap. Lytteren skal være trygg på at NRK sier fra om det er noe viktig som skjer. Grøtte mener at det gjør de på en rekke ulike måter, i tillegg til de nasjonale nyhetene:
- Publikumsinteraktiviteten til Rune i Landsmøte, måten han får folk til å snakke på, binder oss sammen. For meg er det allmennkringkasting av ypperste rang. Det er godt selskap. Men også at NRK-gjengen i Bergen rett som det er i krisetiden har ringt for å få lov til å utvide den lokale sendingen med en time, fordi de ønsker å nå ut med lokal informasjon og nyheter. Begge deler er viktig for at vi i NRK P1 skal være det vi bør for folk flest.
Enkelte har vært kritiske og har hevdet at NRK P1 satser for ungt. Grøtte mener at det er en misforståelse.
- Vi skal være for alle voksne, alle er velkomne til å høre på NRK P1! Men hvis vi skal være like viktig i framtiden, som vi har vært, så var det tydelig for oss at vi måtte prøve å bli litt mer attraktive for voksne folk som er i 40 og 50-årene nå. Du kan si mye om oss på 42, men vi er ikke unge!
Litt mer draget på 40-åringene
Høst-tallene for NRK P1 viser at de har litt mer draget på 40-åringen nå enn i fjor på samme tid. Markedsandelen har vokst fra 27,2% - 32,8% i målgruppen 40 – 55 år. Samtidig så er det også flere lyttere på kanalen i høst enn i fjor høst.
- Det er stas når tallene er hyggelige. Samtidig så er det viktig å se det over tid. Men jeg tror og håper at vi klarer å tilpasse oss moderne mediebruk og lage journalistikk som folk trenger. Den høye lyttertiden viser at vi er på rett vei, folk finner oss – og hører på.
Ellers er Grøtte veldig opptatt av endring. Han tror det er vesentlig at en kanal som NRK P1 er mer dynamisk nå, enn hva som var tilfelle for bare få år siden. NRK P1 skal være en del av en større helhet, og som største kanal, så skal den også ta ansvar og vise fram innhold som er viktig at folk oppdager på NRK.
- Det gjelder podkaster som viser bredden i vårt allmennkringastertilbud, men vi skal også vise fram gull på NRK P1+ og vi skal bygge familiebånd mellom NRK P1 og NRK Super. Det har aldri vært mer god lyd i Norge, og det er stas!
Men snart er det jul, og kanalsjefen i NRK P1 gleder seg tradisjonen tro til juleradiobonanza. NRK P1 samarbeider i år med NRK Super Jul, og kjører en stor adventskonkurranse i samarbeid med barnekanalen. Likevel, han slutter ikke å bli imponert over hvor glad nordmenn er i julemusikk.
- Hjelpe meg, nordmenn er gærne etter jul og juleradio. Jeg blir like gladoverraska hvert år. Men jeg liker at lytteren skrur og finner innhold hun liker. Det er bra for radioen, det!
Radionytt.no samler ikke inn informasjon, med unntak av nyhetsbrev som krever aktiv innmelding, se nedenfor. Radionytt.no bruker
imidlertid tredjeparts annonsører som kan legge igjen en cookie på din datamaskin. Vi har bevisst valgt bort personifisert reklame. Kontakt
