Derfor lanserer P4 en ny, norsk plattform

06.12.2022 - RADIONYTT.NO - Kronikk

Har du lagt merke til at selveste radioapparatet holder på å bli historie? Og at det skjer samtidig som radio er svært populært og den stabilt mest brukte av de tradisjonelle mediekanalene? Nå må vi følge på for å forbli relevante! Kronikk av Rune Hafskjær, digitaldirektør i P4-gruppen

Rune Hafskjær. Foto: P4

Klyp meg i armen, så bra det går! Radios posisjon i den norske mediehverdagen er nesten for god til å være sann. Både som viktig redaktørstyrt mediekanal og som effektiv annonsebærer.

Etter FM-slukkingen fikk Norge over 30 riksdekkende kanaler, mot fem tidligere. Vi kan bare gjette hvordan situasjonen hadde sett ut uten denne overgangen, men det kan ikke være tvil om at radio i Norge nå er mer robust enn noensinne.

Nå er tiden kommet for å ta ytterligere steg mot distribusjonen av internettbasert radio og podkast. Vi i P4-gruppen ønsker utviklingen velkommen, men er nødt til å ta noen helt konkrete grep for at ikke store globale aktører skal utgjøre en trussel mot innholdet vårt. Den reisen starter for vår del i dag.

Tre tanker i hodet

Tiden er kommet til å ha tre tanker i hodet samtidig: For det første er det 1) forskjell på DAB som radioapparat og 2) DAB som distribusjonskanal. I tillegg pågår 3) den sakte glidende overgang mot internett-distribuert radio og podkast.

Det første punktet står fortsatt svært sterkt, men vil sannsynligvis møte utfordringer. De to siste er mulighet for vekst.

La meg utdype hvordan P4-gruppen ser radio og lyddistribusjon fremover, og først begynne med hvor viktig kringkastet radio er.

Et land som vårt, med vår krevende topografi, trenger kringkastet radio. Det er effektivt, gratis og demokratiserende, har ingen mellommenn med andre agendaer eller som samler data for andre formål, og vi har robuste nett med høy sikkerhet og beredskap adskilt fra mobilnett og internettledninger som jevnlig blir borte i høststormene.

Radios fellesopplevelse og høye daglige dekning ligger langt foran podkast. Dessuten fungerer det linjære innholdet fortsatt utrolig bra, enten det «sendes» over DAB-nettet eller Internettet.

Begge nettene finnes, og jeg synes det er rart med de DAB-motstanderne som sier at folk selv må få velge og at internett er fremtiden. Faktum er at norske lyttere har kunnet velge i 25 år, og når folk selv velger skjer over 85% av lyttingen fortsatt på kringkasting og mindre enn 15% er strømmet.

Men la meg ramse opp noen utfordringer du kanskje ikke har tenkt på:

Apparatet forsvinner

Selve radioapparatet er faktisk i ferd med å forsvinne sakte men sikkert. En ny bil har ofte ikke lenger en knapp som heter «Radio», eller til nød «Media». Ofte er dette nå apper som brukeren selv må velge å installere.

Og hjemme har du kanskje en boks som heter Sonos i stedet for et radioapparat. Eller en smarthøyttaler. Og så videre.

Selve apparatet endrer seg, mens distribusjonen er mer kraftfull enn noensinne. Det er rett og slett svært sikkert og praktisk å nå mange mennesker samtidig med en robust linjær utsending uavhengig av apparat og andre nettverk.

Men når radiofunksjonaliteten glir inn i nye apparater som tilbyr flere tjenester så øker valgmulighetene for lytterne dramatisk og konkurransen blir større på den dingsen som vinner dashboardet, stua eller kjøkkenbenken.

Dette fører til økt fragmentering og neste utfordring:

Portvoktere

Når radio lyttes til på nye apparater blir det også nye aktører og mellommenn som vil ha en del av kaken. Ofte flere enn én, og oftest globale amerikanske giganter. Noen eksempler:

Hører du radio gjennom Sonos på kjøkkenbenken så er både amerikanske TuneIn og amerikanske Sonos plutselig blitt portvoktere. De bestemmer om norsk radio skal være på plattformen, modererer innhold, kanalplassering, kostnad, annonsesalg og så videre.

Velger du strømmet radio i din nye Tesla er det også amerikanske TuneIn som leverer katalogen av kanaler og Tesla som bestemmer grensesnittet.

Hører du på smarthøyttaler er det Google som leverer boksen og brukeropplevelsen, mens TuneIn også her bestemmer kanaler og innhold.

På mobiltelefon må radioaktørene forholde seg til strenge plattformkrav fra Apple og Google.

Og hører du podkast må både vi og du som lytter forholde oss til forretningsmodellene til Spotify, Apple og andre.

Det er en haug med slike mellommenn som har helt andre agendaer enn at norsk redaktørstyrt radio skal treffe norske lyttere på en best mulig måte.

TuneIn er den største «gatekeeperen» og det er på grensen til skandale at et amerikansk venture-eid selskap fritt får bestemme om for eksempel NRK skal være «på lufta» i Norge og på hvilken måte. Her kunne norske politikere godt diskutert krav til slike aktører, slik et regjeringsoppnevnt utvalg nå gjør i Storbritannia.

Økte forventninger

Vi kommer heller ikke unna at digitalisering, sosiale medier og globale teknologigiganter også dramatisk øker lytteres og annonsørers forventninger til innhold, produktutvikling og brukergrensesnitt.

Som kommersiell aktør lever vi enkelt og greit av to ting: 1) Mange nok lyttere og 2) attraktive annonseprodukter. Begge ben må fungere og begge påvirkes uavhengig av hverandre av utfordringene ovenfor.

Mot globale plattformer må vi derfor lage egne plattformer som er minst like gode, helst bedre. På norsk og kontrollert i Norge. De må være samlende, kraftfulle, datadrevne og spisset.

Dette er ikke så vanskelig isolert sett, men kompleksiteten og teknologikravene er formidable sammenlignet med noen år tilbake.

Det er på mange måter spis eller bli spist. Så nå har vi satt oss til bordet for å spise. Vi lanserer plattformen Lyden av Norge for alle norske lyttere som er glad i norsk lyd.

Car Wars

En av internetts største kamper står for tiden om dashboardet i bilen, rett og slett fordi det er en av de siste stedene vi mennesker bruker mye tid og som fortsatt ikke er helt overtatt av ny teknologi.

Det er også her radio tradisjonelt er størst. Det er derfor av sentral viktighet for oss å lansere egne avspillere for moderne dashboard og ta opp kampen om oppmerksomhet og egen distribusjon i morgendagens biler.

Selv om bilene naturligvis også har DAB, lanserer vi i dag vår første app for Android Automotive, en av plattformene vi tror vil finnes i mange biler i årene som kommer. I tillegg støtter de nye mobilappene vi også lanserer i dag både Apple CarPlay og Android Auto. Og naturligvis Airplay, Chromecast og Bluetooth. For å gi lytterne valgfriheten.

I dag slår vi også sammen dagens åtte lytteapper og åtte nettspillere til én ny med navnet Lyden av Norge og jobber hardt på flere plattformer. Vi har lagt inn alle våre radiokanaler og de fleste norske podkaster som ikke er bak betalingsmur og knytter alt sammen med innlogging som gir norske lyttere en moderne og sømløs opplevelse under norske redaktører og verdier.

Denne våren hadde P4-gruppen sin høyeste markedsandel på norsk radio på 15 år og vi gir oss ikke der.

Målet? Best mulig innhold for norske lyttere på den enheten og med den distribusjonen de foretrekker i dag og i fremtiden.

Reisens andre etappe for å digitalisere norsk radio starter for vår del i dag

Vil du vite mer: lydenavnorge.no

Mer om: P4-gruppen

Følg oss: